"Gener og egenskaper" av Ida Misund
14.03.2014 17:00
Genetikk, læren om biologiske arvelighet, det at en egenskap i en generasjon kan gjenfinnes i en senere generasjon. Dette gjelder ikke bare enkelte karakterer, men også det forholdet at mennesker føder menneskebarn, at ertefrø spirer til erteplanter osv. Det som overføres til en generasjon til den neste er ikke egenskapene i seg selv, men arveanlegg (gener).
Arveanlegg
I alle høyere organismer finner vi arveanlegget i kromosomene i cellekjernen. Her finner vi den kjemiske deoksyribonukleinsyren, DNA som er bygd opp av deoksyribose, fosforsyre og fire nitrogensyrer. De fire nitrogensyrene er adenin (A), guanin (G), tymin (T) og cytosin (C). I DNA finner vi genetisk informasjon. Dette ble ikke oppdaget før i 1944 av tre amerikanske forskere.
Arvestoffets funksjon
Den primære funksjonen til arvestoffet er å kontrollere produksjonen av et protein i hvert av arveanleggene. Et protein, eller for å være mer nøyaktig et polypeptid, er en kjede satt sammen av et varierende antall av de 20 biologisk viktige aminosyrene. Den lineære ordningen av aminosyrene i polypeptidet bestemmer alle polypeptidets egenskaper. Opplysningene om proteinstrukturen finner vi i den genetiske informasjonen. Den er kodet etter et bestemt system, slik at tre på hverandre følgende nitrogenbaser i DNA betyr en aminosyre.
Regulering av funksjon
Alle cellene har likt antall kromosomer og bærer samtlige av organismens arveanlegg, men bare deler av genene fungerer i hver enkelt celle. Det er bare delvis kjent hva som regulerer genenes funksjon, men vi vet at bestemte stoffskifte og hormoner kan virke regulerende.
Genenes organisering
Genene er ordnet på rekke og rag. Hvert kromosom består av ett langt DNA-molekyl. Proteiner kan vi finne på noen avsnitt av dette genet, mens andre deler har organiserende og regulerende funksjon.
Ekson og intron er to slags DNA-segmenter som genene hos organismer med cellekjerne er organisert i. Et ekson er en kode for en serie aminosyre som utgjør et avsnitt av det proteinet genet bestemmer. Mellom to eksoner finner vi et intron. Et intron koder ikke slik eksonet gjør. Et RNA-molekyl representerer hele genet, og når genet blir avlest produseres disse molekylene.
Mendels lover
Mendels lover for arv som gjelder alle organismer ble fremsatt av Gregor Mendel i 1865. De ble ikke anerkjent før 1900-tallet når tre amerikanske forskere uavhengig av Mendel og hverandre fikk akkurat dent samme svaret som Mendel gjorde.
Mendels først lov går ut på at de arvelige egenskapene bestemmes av enkelte, konstante arvefaktorer, noe som sener er kalt gener, som opptrer parvis og skiller lag ved dannelse av kjønnsceller.
Foto: Gregor Mendel
Mendels andre lov går ut på at de ulike arvefaktorene uavhengig fordeles av hverandre til kjønnscellene. Dette betyr at kjønnscellene alltid inneholder en representant for hvert anleggspar, men det er bare tilfeldigheter som avgjør hvilke som kommer sammen i samme kjønnscelle.
Dominant og recessiv arv
Dominant gen er når man i biologien snakker om dominante arveegenskaper, da mener man at dominante gener kamuflerer vikingen av et vikende gen.
Et recessivt gen er det vikende genet. Dette genet blir kamuflert av det dominante genet, og som bare kommer til uttrykk sammen ved et allel likt seg selv. Et recessivt gen må arves fra begge foreldre for å komme til uttrykk.
I dominant og recessiv arv viker det ene allelet dominerende ovenfor det andre, og når har lettere for å uttrykkes i fenotypen. Det som uttrykkes er homozygoter, fordi den har dobbelt av den samme allelvarianten og den har bare en variant av genet. Heterozygote individer har to ulike alleler for samme gen. Her vil bare det dominerende genet få uttrykke seg i fenotypen. Det recessive allelet kommer ikke til uttrykk ved dette individet. Individet er bærer av denne egenskapen. Når to heterozygoter krysser vil det mest sannsynlig bli ¼ av avkommet som vil være recessivt.
Skrevet av Ida Misund